 I
1962 fylte Hamar Idrettslags skøytegruppe 75 år og kunne se tilbake
på mange gode skøyteprestasjoner av egne og andres skøyteløpere.
Lenge var Hamar skøytebyen framfor alle andre i Norden.
I Lillestrøms avis etter europa-mesterskapet som
ble avviklet på Hamar i 1934 kunne vi lese: ”Hamar har
tradisjoner på skøytesportens område og den er tradisjonen tro.
Stevnet lørdag og søndag fortalte dette med all ønskelig tydelighet.
En by i fest og med folkevandring mot skøytebane. I gamle dager lå
den nede ved Mjøsen, nu på en mer trygg grunn, på idrettsplassen
oppe i Vangsveien. Banen var smykket med nederlandske, engelske,
finske, østerrikske og norskeflagg, og tusener og atter tusener av
forventningsfulle tilskuere som en krans om den speilblanke flate.”
Under slike omstendigheter seiret Hamar idrettslags egen storløper
Michael Staksrud på hjemmebane selv om en østerriker med navnet Max
Stiepl til publikums bifall i orkans styrke satte verdensrekord på
5000 m med tiden 8.18,9! For Hamar betydde dette at man ikke trengte
Davos for å sette verdensrekorder, og verdensrekorder har det blitt
senere. Mest kjent er 16.32.6!
Michael Staksrud kom fra Hadeland, og sammen med
Ivar Ballangrud og Hans Engnestangen utgjorde de den legendariske
”Hadelandstrioen”, men som de to andre representerte han Hamar
idrettslag og trente under Peter Sinnerud; fra 1937 representerte
Staksrud Oslo Skøiteklub. Peter Sinneruds råd og vink var gode å ta
med seg på skøytebanen, og som vi ser, har de gitt resultater.
Han vant allround-VM tre ganger – alle ganger på
Frogner stadion i Oslo - og han ble europamester to ganger.
Staksruds første VM-seier kom i 1930, da han vant 5000 m i
utklassingsstil foran Ivar Ballangrud. Fem år senere, på samme
stadion, gjentok han seieren gjennom å begynne med tredjeplass på
500 m og vinne de resterende løpene.
Da Staksrud i 1935 ble verdensmester på Frogner
Stadion, ble Bernt Evensen ”AIF-verdensmester” på Bislett. Dette
året fikk Norge altså to verdensmestere på skøyter allround, og
dette trenger en forklaring. På den tiden var landets
idrettsbevegelse splittet i to; borgerskapets Idrettens Landsforbund
og arbeiderbevegelsens ditto (AIF).
I 1937 ble Staksrud som den første i historien verdensmester uten
noen distanseseier. Dette året ble han tildelt Morgenbladets
gullmedalje 1937.
Vi vender tilbake til Bernt Sverre Evensen som
også var norsk skøyteløper i verdensklassen. Han slo igjennom for
fullt som skøyteløper i 1927, da han presterte å vinne NM, EM og VM
i ett og samme år! Under OL i St. Moritz 1928 tok han gull på 500
meter, og han fikk medalje på samtlige distanser som ble avviklet.
Han representerte Oslo Skøiteklub og Sportsklubben Reidulf. Evensen
vant VM i 1934, men hoppet av til Arbeidernes Idrettsforbund midt i
sesongen 1935. Han var med enkelte avbrudd aktiv på toppnivå til og
med 1940.
Krigsårenes felles strid gjorde slutt på spliden,
og fra og med 1946 kunne alle våre skøyteidoler møtes på Bisletts
knudrete isflate til samlet dyst mot resten av verden.
Bislett skulle bli selve symbolet på fullbyrdelsen av ett av det 20.
århundres store nasjonsbyggingsprosjekter: Samlingen av
Idretts-Norge til ett rike.
Staksrud satte verdensrekorder på 1500 m og 3000
m, og slo Oscar Mathisens legendariske, 23 år gamle rekord på 1500 m
med to og et halvt sekund i 1937. Samtidig gikk han til topps på
Adelskalenderen, og beholdt den posisjonen i to år. I lys av dette
er det bemerkelsesverdig at Staksrud deltok i tre olympiske
vinterleker, 1928-1936, men han aldri nådde opp til seierspallen. I
1932 og 1934 ble han også norgesmester på skøyter.
Michael Staksrud ble funnet død under merkelige
omstendigheter i november 1940, et halvår etter Tysklands okkupasjon
av Norge. Det har vært mange spekulasjoner om hva som egentlig
skjedde her. Den kanskje mest sannsynlige versjonen er at Staksrud
gikk en tur i det ulendte terrenget i mørket, falt utfor et stup ved
vannet og druknet.
Hans personlige rekorder var 42,8, 1.32,3, 2.14,4,
4.44,2, 8.19,9 og 17.23,2. |
