I julen 1993 besøkte jeg Vikingskipet for å gå på
skøyter. Der møtte jeg en gammel mann, ja han var faktisk 85 år
gammel. Jeg satt på samme benk som han for å skifte fottøy, og jeg
utvekslet noen ord med denne spreke, gamle mannen. Hans navn var
Hans Engnestangen kunne jeg lese i sportsnyhetene i HA dagen etter.
I 1931 søkte denne manen fra Hadeland om å bli
medlem i HIL og bli trent av Peter Sinnerud. Talentet Hans
Engnestangen bodde og trente på Fjetre hos legendariske Sinnerud.
Sammen med resten av hadelandstrioen Mikael Staksrud og Ivar
Ballangrud gjorde de tre nærmest rent bord og delte mesterskapene
seg imellom i 30-åra. Rekordene falt, og tidene disse oppnådde stod
i mange, mange år.
Peter Sinnerud var kjendis lenge før ordet var
funnet opp, og han var en eminent skøyteløper. Etter sin karriere
som profesjonell løper, var hans interesse for idrett og skøyter
spesielt stor. Han engasjerte seg mye da Hamar Stadion var i emning.
Banen åpnet i 1922 med europamesterskapet som høydepunkt. Det ble
diverse tillitsverv, men han tok seg også av lovende skøytetalenter
som ville trene under hans kyndige ledelse. Fjetre ble etter hvert
senter for løpere som satset. ”Mesterskapsfabrikken” var under hard
ledelse av Peter Sinnerud. Løperne grudde seg når de måtte legge seg
på benken og bli massert med de kraftige hendene av sjefen sjøl.
Som ung og lovende representerte Engnestangen
arbeideridrettsbevegelsen, og bare 19 år gammel vant han både 500 og
1500 m under vinterspartakiaden på Bislett i 1928. Han ble også
norsk arbeideridrettsmester tre år på rad.
Idretten i Norge var i mellomkrigstiden delt i to
leirer; Arbeidernes Idrettsforbund og det mer ”borgerlige” Norges
Landsforbund for Idrett. De første årene etter stiftelsen var AIF
tilsluttet Den Røde Sportsinternasjonale (RSI) som hadde sete i
Moskva, men i 1931 meldte forbundet seg ut. AIF meldte seg heller
ikke inn i den sosialistiske sportsinternasjonale (SASI), men
samarbeidet med både RSI og SASI. AIF engasjerte seg sterkt i
anti-fascistisk arbeid, og motarbeidet blant annet norsk deltagelse
i olympiaden i Berlin.
I 1936 stilte det ”upolitiske” idrettsforbundet
opp på olympiadene i Hitlers Tyskland, men AIF fulgte oppfordringen
fra LO-kongressen i 1934 og boikottet OL i Tyskland.
Arbeideridretten internasjonalt prøvde å få til en alternativ
olympiade i Barcelona i Spania i 1936, men den kunne ikke
gjennomføres da den spanske høyresiden under ledelse av general
Franco samme år gikk til angrep på det spanske demokratiet og satte
i gang den spanske borgerkrigen.
De siste årene før krigen hadde imidlertid disse
to forbundene nærmet seg hverandre og sto på terskelen til å bli
slått sammen. En avtale var klar da krigen brøt ut, og etter
undertegnelsen av de nødvendige papirer var Norges Idrettsforbund en
realitet i september 1940. Alle gamle stridsspørsmål var borte; alle
var samlet i en felles protest mot det nye regimet.
Idrettsstyret sendte ut rundskriv til
idrettsungdommer hvor det het: ”Ikke en ungdom med i
konkurranseidrett eller stevner… Enhver idrettsungdom som bryter
denne solidariteten vil bli å betrakte som en landsforræder.”
Engnestangen vant VM-gull allround 1933, VM-bronse
1935, EM-sølv 1937, NM-gull 1937 og 1938, NM-bronse 1932 og 1934.
Verdensrekord på 500 m 41,8 i 1937 (stod i 15 år), på 1500 m 2.13,8
i 1939 (stod i 13 år). Morgenbladets gullmedalje 1938.
Engnestangen deltok i to OL, men uten suksess. I
Lake Placid i 1932 mestret han ikke den spesielle kvartettstarten,
og fikk en fjerdeplass i finaleheatet som beste plassering. Til
tross for sin bakgrunn i AIK deltok han i OL i
Garmisch-Partenkirchen, og han var stor favoritt på 500 m. Men den
sprø isen på Rießersee passet dårlig for Engnestangens kraftige
skyv, og han falt. På 1 500 m oppnådde han en 8. plass.
Hans Engnestangen hørte til blant de få
skøyteløperne som ikke deltok i idrettsboikotten under okkupasjonen.
Vinteren 1942 deltok han ikke bare i stevner i Norge, men også i
landskampen Tyskland - Norge i Klagenfurt. I motsetning til andre
norske deltagere, hadde han imidlertid ingen personlig tilknytning
til nazismen.
Mellom 1933 og 1938 satte Engnestangen tre ganger
verdensrekord på 500 m og en gang på 1 500 m i Davos. Tidene 41,8
(5. februar 1938) og 2.13,8 (29. januar 1939) ble stående inntil de
ble slettet av russiske løpere på Medeobanen i januar 1952.
Hans personlige rekorder var: 41.8, -1.31.5 -
2.13.8 - 4.57.5 - 8.31.3 og 18.06.9 |
