SE PLAKAT

13.11.2008 18:16

Chad Hedrick er den siste allroundverdensmesteren som er kåret i Vikingskipet. Den gangen, i 2004, ble det dobbelt amerikansk uten nordmenn på pallen sammenlagt. Shani Davis tok sølvet, og nederlandske Carl Verheijen bronsen. Siste verdensmesterskapet med en nordmann på pallen ble avviklet i Berlin 2008. Da ble vår lovende unggutt, Håvard Bøkko, sølvmedaljevinner. Kan han klatre en plass opp når Vikingskipet i februar 2009 arrangerer verdensmesterskapet i allround?

Norges siste verdensmester på skøyter allround er fortsatt Johann Olav Koss. Han vant i Innsbruck i 1990, gjentok triumfen i Heerenveen 1991. Han ble bare nummer to i Vikingskipet 1993, men han triumferte nok en gang i 1994 i Göteborg. Da verdensmesterskapet gikk i Hamar i 1999, ble Eskil Ervik nummer tre.

Hamar regnes blant verdens beste skøytearenaer gjennom tidene, og byens skøyteklubb har hatt kjente medlemmer som Einar Halvorsen, Peter Sinnerud, Michael Staksrud, Hans Engnestangen, Alv Gjestvang, Ivar Eriksen, Dag Fornæss, Amund Sjøbrend, Ådne Søndrål, Eskil Ervik og Even Wetten.

30. juni 1948 ble det født en gutt i Hamar som virkelig kom til å slå gjennom som stor skøyteløper. Dag Fornæss var hans navn. 18 år gammel ble han norsk juniormester (bildet), og bare to år senere ble han trippelmester da han vant både NM, EM og VM i samme sesong.

Som en kuriositet vil jeg få nevne at under nyttårsløpene 1969 var det dårlige forhold, og det ble bestemt at 10000 m skulle erstattes med 3000 m. Dette ble imidlertid dårlig mottatt av publikum, og da Dag og Fred Anton Maier kom på isen for å gå 3000 m som første par, holdt de på å få tomflasker kastet i hodet. De var kjappe med å gå inn i garderoben igjen. Beslutningen ble gjort om, og da Dag og Fred igjen entret bane for å gå 10000 m, klappet folk som ville og ropte ”heia Maier”. Dette skremte Dag, men han ble bare slått av Maier og Jan Bols.

Under 10000 m i NM på Lillehammer skulle han igjen gå mot Maier. Maier hadde ingen sjanse til å vinne sammenlagt, og han spurte Dag hvordan han skulle hjelpe ham til å bli mester. Dag svarte at om han ville, så kunne Fred legge seg en meter foran og holde seg der hele løpet! Det gjorde Fred, og Dag ble norgesmester.

Dag Fornæss innkasserte dessuten verdensmestertittelen allround og europamester-tittelen i 1969. Han vant disse tre mesterskapene uten å vinne en eneste enkeltdistanse av 12 mulige! Samme året satte han også verdensrekord på 3000 m med tiden 4.17,4. i Cortina d’Ampezzo.
 
For disse bragdene ble Dag Fornæss tildelt Morgenbladets gullmedalje, Oscarstatuetten og Sportsjournalistenes statuett og for året 1969. Med den iste prisen følger tittelen Årets idrettsnavn i Norge. Oscarstatuetten er en hederspris som deles ut innen hurtigløp på skøyter. Prisen er til minne om skøyteløperen Oscar Mathisen og har siden 1959 vært tildelt av Oslo Skøiteklub som en markering av sesongens største skøytebragd internasjonalt.
 
Sesongen 1970 begynte også bra for Dag Fornæss med at han ble norgesmester, og under europamesterskapet i Innsbruck ble han bare slått av Nederlands ypperlige løper Ard Schenk. Dag Fornæss ble altså nummer to, men i verdensmesterskapet greide han ikke pallplassering. Neste sesong ble han for tredje gang norgesmester, og han ble europamester i Heerenveen klart foran nederlenderne Ard Schenk og Kees Verkerk i 1971. Men under verdensmesterskapet i Göteborg samme år gikk det ikke så godt for Dag. Riktignok ble han nummer 1 på 500 m og nummer 3 på 1500 m, men det ble ikke godt nok. Ard Schenk havnet øverst på pallen etter at han vant de tre lengste løpene. Svensken Gøran Claeson tok sølvet med Kees Verkerk på bronsplassen.
 
Foran OL-sesongen 1972 var Dags målsetting å komme på Ard Schenks nivå. Under VM dette året tok Schenk hjem seieren på alle distansene. Dag droppet studiene og satset på skøyter som heltidsbeskjeftigelse, men han slo opp en gammel lyskestrekk under sprint-NM og fikk hele sesongen ødelagt. Han satset alt på å komme i form til OL i Sapporo, og han ville nok gjerne overgå sin bestefar Engebret E. Skogen (1887-1968) fra Løten. Under OL i Stockholm i 1912 tok Skogen bronsemedalje i 300 meter armégevær. Skogen ble nummer 31 i frigevær. Dessverre nådde ikke Dag sine mål og ble bare nummer 13 på 1500 m og 10000 m.

Likevel fikk han tilbud om å være med i den profesjonelle ligaen som ble startet etter sesongen 1972, men Dag valgte heller å legge skøytene på hylla. Han reiste til Trondheim og utdannet seg til sivilingeniør ved NTH.

Hans personlige rekorder på allrounddistansene var 39,1 - 2.01,98 - 7.20,6 - 15.23,8.