 Amund
Sjøbrend var en av de fire S-ene som dominerte norsk skøytesport fra
ca 1974 til 1981. De tre andre var Sten Stensen, Jan Egil Storholt
og Kay Stenshjemmet. I denne gullalderen for norsk skøytesport var
det derfor hard kamp også om de norske mesterskapene.
Amund Sjøbrend var dessuten en av skøyteløperne i verdensklasse som
har representert Hamar Idrettslag. Han ble født 1. desember 1952 i
Sør-Odal. Sjøbrend tilhørte landslagstroppen mellom 1974 og 1981.
Han tok i alt sju distanseseire ved internasjonale mesterskap, og er
en av de få løperne i nyere tid som har seiret på alle de fire
”klassiske” mesterskapsdistansene. Han har også representert Slåstad
Idrettslag og ASK.
På Bislett har det vært arrangert 13 verdensmesterskap på skøyter
allround for menn, men bare tre nordmenn har klatret helt til topps
på pallen etter et verdensmesterskap her på vår kjente
skøytestadion. Bortsett far 1925 var det først etter krigen og fram
til 1988 at Bislett var skøytesportens Mekka, et nasjonalt
klenodium. Det var på Bislett at Adelskalenderen fikk sin særnorske
betydning. Det var på Bislett rekordene ble satt. Det var på Bislett
de STORE mesterskap - OL, VM og EM - gikk av stabelen. Det var på
Bislett isens norske helter vant sine laurbærkranser, eller tapte
med ære etter ulidelig sekund- og poengstrid mot russerne og
nederlenderne.
Første norske verdensmester på Bislett var Per Ivar Moe i 1965, den
neste ble altså Amund Sjøbrend i 1981, og den siste mesteren her var
Rolf Falk-Larssen i 1983.
Hjalmar Andersen, Knut Johannesen, Fred Anton Maier og Kai
Stenshjemmet er imidlertid blitt europamestere på Bislett.
Amund Sjøbrend deltok i sitt første internasjonale seniormesterskap
- EM i Eskilstuna i 1974. Da overrasket han alle ved å vinne både
500 og 1500 m, og han ble nr. 3 på 5000 m. På 10 000 m ble svensken
Göran Claeson for sterk, og tok hjem tittelen med knappest mulig
margin (0,023 poeng). I VM i Inzell seinere på året fikk Sjøbrend
problemer med den fuktige lufta og kollapset under 5000 m.
Amund Sjøbrend vant norgesmesterskapet allround i 1975, og han fikk
kongepokalen for den prestasjonen. Sesongene 1976 til 1980 kom han
noe i skyggen av de andre S-ene, men under EM på Bislett i januar
1976 tok de fire Sene med Johs Tennemann som trener de fire første
plassene med Amund på fjerdeplass sammenlagt. På 5000 m tok Sjøbrend
tredjeplassen bare 4 sekunder etter Stensen som vant.
OL i 1976 ble heller ingen suksess for Sjøbrend da de skiftende
isforholda gjorde det umulig for ham å være med i medaljekampen på
5000 og 10 000 m. Han ble nummer 13, hele 24 sekund etter Stensen
som ble olympisk mester på distansen. På 10 000 m havnet han også
langt ned på resultatlistene med en 10. plass bak sveiseren Franz
Krienbuehl.
I OL-sesongen 1980 da Eric Heiden tok alle de fem gullmedaljene,
endte Sjøbrend opp med å bli overtrent, og kvalifiserte seg derfor
ikke en gang for deltakelse. Han kom imidlertid i form etter OL og
ble nummer 4 sammenlagt i VM i Heerenveen etter Hilbert van der Duim,
Eric Heiden og Tom Erik Oxholm.
Sesongen 1980/81 ble Sjøbrends beste sesong, men den ble også den
siste i den internasjonale eliten. I januar ble han europamester i
Deventer, og 15. februar ble han den andre norske verdensmesteren på
Bislett – i en stor tvekamp med Kay Stenshjemmet. Stenshjemmet lå
lenge an til å ta tittelen, men han sprakk på sisterunden på 10 000
m, og Sjøbrend ble verdensmester med en margin på 2,1 10 000
m-sekunder. Nummer tre ble Jan Egil Storholt. Med
verdensmesterskapet på hjemmebane slo de tre ”S”ene knockout på
verdenseliten!
Sjøbrend var nær ved å ta tre mesterskap i 198.
Han havnet på bronseplassen i norgesmesterskapet. Sjøbrend ble også
tildelt Oscarstatuetten for sine prestasjoner i 1981.
Amund Sjøbrend satte norske rekorder på 1500 m
(1.57,13, rekord 1981-87), 5000 m og 3000 m. Hans personlige
rekorder var: 38,62 - 1.19,4 - 1.56,32 - 4.08,22 - 7.08,88 -
14.58,71. |
