Selv om ikke Stavanger har fostret de helt store nasjonale skøytehelter til nå, regner jeg med at det blir en endring etter at hallen forhåpentligvis kan åpnes på høsten 2009 og jeg har tidligere lovet, og jeg regner med at den nye presidenten som skal velges søndag viderefører det løftet: world cup-arrangement i Stavanger i sesongen 2009/2010, som for øvrig er OL-år.

På ett felt utmerker Stavanger seg, nemlig ved utdelingen av Stavanger-pokalen, som i sin tid ble satt opp av familien Raunehaug, og som deles ut hvert år og som er basert på rekruttering. Det blir spennende å se under middagen i morgen hvilken klubb som vinner i år.

Når vi er her i Stavanger og tenker tilbake på tinget i Harstad, så har det skjedd mye positivt, men det vil være løgn å påstå at det ikke har vært utfordringer.

Økonomi er alltid en utfordring. Det sittende styret har i denne ting perioden hatt som målsetting å få inntekter og utgifter til å balansere, eksklusive inntekter fra internasjonale arrangementer. Vi ble av tinget i Harstad gitt fullmakt til å drive videre med negativ egenkapital, og det er en stor glede å kunne presentere et regnskap der den negative egenkapitalen på 2,5 mill bortimot er nullet ut og at vi har klart vår målsetting og kan presentere et resultat for 2006 som viser et overskudd på ca 300.000 eksklusive arrangement inntekter.

På tinget i Harstad ble det vedtatt å bytte revisor, og et tett samarbeid med administrasjonen i skøyteforbundet, revisjonsselskapet Deloitte så vel som idrettens regnskapskontor har bidratt til en vesentlig bedre økonomistyring.

Når det gjelder profilering i pressen, har skøyteforbundet også denne perioden vært utsatt for negativ omtale. Automatsaken, som er behørig kommentert tidligere, fikk en lykkelig slutt med total frikjennelse i lotterinemda, men som det ble sagt på fjorårets ledermøte, uansett utfall så er ikke en slik sak positiv for forbundet og særdeles beklagelig er det når saken er initiert av en tidligere ansatt i forbundet.

Vi har også opplevd mye støy rundt den såkalte "Mari Hemmer-saken, og dette er unødig støy skapt innen vår egen organisasjon. Når man også skjeler til den støy som var i forkant av idrettstinget, kan man si at på mange måter blir idretten selv sin verste fiende i forhold til, bl.a. publikum og ikke minst sponsorer som vi er så avhengige av. I alle disse tre sakene, uansett utfall, så finnes ingen vinnere. Den store taperen er utvilsomt idretten selv.

Det vi kan gjøre er å jobbe solidarisk med den modellen vi har vedtatt og det er da en selvfølge at alle er lojale mot dette arbeidet og at personlige interesser og prinsipper, enten de kommer fra tillitsmannsapparatet eller ansatte, ikke kan aksepteres. Vi skal ha det høyt under taket, og uenighet og diskusjoner skal bringe oss videre, men disse diskusjoner må vi ta internt.

Det er en frivillig sak å være med på den vedtatte modellen, og det forventes da lojalitet fra alle ledd. Dersom man ikke kan akseptere det, får man stille seg på utsiden. Vi har ytringsfrihet i dette landet - også innen skøytesporten - men en offentlig intern krig har som sagt kun en taper, skøytesporten.

Når jeg er inne på idrettstinget, valgte skøyteforbundet å støtte Roald Bergsaker med følgende begrunnelse: "Bråket" rundt valg av idrettspresident begynte da daværende visepresident Odd Roar Thorsen utfordret sin egen sittende president, og man kan jo tenke seg hvilken rolle han kan ha spilt i avsløringen av hvorfor Karl Arne Johannesen ble tvunget til å trekke seg. Videre var da Tove Paule som ble foreslått til president av valgkomiteen delaktig, sammen med Thorsen, i å dekke over dette. Det var også medlemmer av valgkomiteen som mente at utfallet ville vært annerledes dersom man var klar over dette på forhånd. Enkelte jurister mente sogar at det å fortie sannheten rund den sittende presidents avgang var vel så alvorlig som det som gjorde at han ble tvunget til å trekke seg.

Og om dette ikke var nok, utfordret så den foreslåtte visepresident, Bjørn Hamre, den foreslåtte president Tove Paule. Forstå det dem som kan. En større "såpe" er det vel vanskelig å finne, og alt var basert på idrettens egne aktører og pressen fråtset selvfølgelig i dette.

Videre ble valgkomiteens innstilling sett i sammenheng med avstemmingen rundt valg av Tromsø som norsk OL-søkerby. Vi mente den eneste løsning var å finne en samlende og nøytral person i dette dramaet for å unngå framtidige spekulasjoner og ro i rekkene og valgte derfor å støtte Bergasaker som har lang erfaring innen idrettsadministrasjon.

Når det nå ikke gikk slik som vi ønsket, stiller selvfølgelig skøyteforbundet seg bak idrettens demokratiske prinsipper og har ikke noe problem med å samarbeide med Tove Paule som ny idrettspresident. Og, om det skulle være noe tvil, det samme gjelder for Tromsø som framtidig mulig OL-arrangør. Det som blir skøyteforbundets utfordring er at dersom Tromsø faktisk får OL i 2018, så må vi sikre at etterbruk av dre anlegg som brukes til is-aktiviteter som sorterer under vårt forbund, virkelig blir brukt til is-aktiviteter og ikke ender opp som eksempelvis parkeringshus, som noen har hevdet. Men som sagt, gratulere Tromsø og lykke til med jobben.
 
Norges Skøyteforbund er i en heldig situasjon at man er tilgodesett med hyppige internasjonale arrangement noe som også har vært tilfelle de siste to årene. Overskuddet fra EM i 2006 samt sprint-VM i 2007 har vært på 4,9 mill. I tillegg arrangerte vi Spin Of Norway, eller et ISU junior grand prix-stevne. Dette arrangementet gikk med et underskudd som var betydelig større enn budsjettert. Grunnene til det er mange, men det framtvinger en mer profesjonell og fast arrangørstab for å sikre god kvalitet i slike arrangement. Dette er gjort med hell innen hurtigløp, og framtidige internasjonale arrangement innen kunstløp bør baseres på det samme prinsippet.

Når det er sagt, så er det fra forbundets side en bevist strategi å arrangere topp internasjonale junior kunstløpsstevner for en gang i framtiden å kunne arrangere et EM eller sogar VM for seniorer. Vi vet hva et junior-VM har gitt av inntekter da vi selv arrangerte dette for noen år siden, og den investering som nå gjøres vil betale seg tilbake mange ganger ved et framtidig internasjonalt seniormesterskap i kunstløp.

Vi husker vel også alle EM på Hamar da "fryseanlegget frøs", noe som satte både oss som arrangør og ISU i en meget vanskelig situasjon. Måten dette ble løst på var et resultat av meget godt samarbeid mellom ISU, arrangørstab, skøyteforbundet og ikke minst HOA. At vi fortsatt har tillit som arrangør er tildeling av allround-VM i 2009 og nå sist allround-EM i 2010 et godt eksempel på.

Når det gjelder internasjonale aktiviteter, så vet vi alle at det å arrangere mesterskap er positivt økonomisk. For å kunne være med å påvirke internasjonalt, både når det gjelder internasjonale mesterskap men også generell utvikling av sporten, bør vi fortsette å engasjere oss internasjonalt, ikke bare på teknisk side men også jobbe aktivt for å komme inn i strategiske beslutningsorganer i ISU.
Skøyteforbundet har knyttet sin toppidrettssatsing tettere opp mot Olympiatoppen der Johan Kaggestad er vår kontaktperson. Hensikten med dette er å etablere et profesjonelt og kontinuerlig treningstilbud for utvikling av norsk skøytesport på elitenivå fordi:

• Norsk skøytesport er en nasjonalidrett og skal hevde seg i toppen internasjonalt
• NSF har som målsetting om å være en ledende skøytenasjon i 2010.
• NSF må etablere et bedre støtteapparat rundt våre beste løpere.
• NSF må på en faglig måte utfordre våre eksisterende trenere og treningsmetoder, samt løpende evaluere og kvalitetssikre disse.

Sammen med olympiatoppen og Finn Aamodt som initiativtaker, har forbundet også startet "Sonja Henie"-prosjektet for unge lovende kunstløpere med deltakelse i framtidige OL som mål. Kunstløp har løpermateriale og deler av treningskulturen som skal til, men mangler kompetanse på enkelte områder. Olympiatoppen har som vi tro på at også kunstløp skal kunne hevde seg internasjonalt slik både Finland og Sverige gjør. Dette er dog et prosjekt som forplikter og som vil kreve et meget grundig og langsiktig/kontinuerlig arbeid over tid. Målsettingen er, for første gang siden 1964 å være representert i OL, forhåpentligvis allerede i 2010.
 
Regionsmodellen som forbundet har etablert må videre utvikles for å kunne gi unge løpere som ønsker å satse et tilbud på veien til toppen. Vi jobber fortsatt med å forbedre denne modellen, men som en av regionslederne sa til meg tidligere i år modellen fungerer bedre i år enn for ett år siden og vil helt sikkert fungere enda bedre neste år. Dette er en modell som utarbeides i fellesskap og det forventes at de som velger å være med på denne utviklingen faktisk forholder seg lojalt til de retningslinjer som man enes om. Basert på siste sesongs hendelser er det klart at en bedre kommunikasjon og enda klarere retningslinjer må utarbeides, og dette er et arbeid som allerede er godt i gang.

Som dere har sett av forslagene, ønsker forbundet å få inn regionsmodellen som en del av våre lover for derigjennom kunne jobbe langsiktig med å forbedre denne modellen ytterligere. Videre er det viktig at det ryddes opp i noen begreper, og som dere også ser av forslagene ønsker vi å presisere at de løperne som tas ut av forbundet ved forberedelsene til ny sesong betegnes som "forbundsgrupper" og at benevnelsen "landslag" benyttes kun for de som til en hver tid representere Norge i internasjonale konkurranser.

Videre er det viktig at det etableres og videreutvikles et godt samarbeid mellom alle ledd i Norges Skøyteforbund, og man må aldri glemme at selve grunnmuren i dette byggverk er klubbene og alle de frivillige som der legger ned masser av dugnadstimer for å skape aktivitet rundt vår idrett.

Anleggssiden er fortsatt et forsømt kapittel etter min mening. Det er meget prisverdig å se det engasjement som legges til grunn og at vi i løpet av en to års periode vil ha to nye innendørs skøytehaller tilgjengelig, sogar den første av disse - i Bjugn - åpner denne helgen, og Stavanger som nevnt er i startgropa. I løpet av neste år åpnes ny kunstisflate i Kristiansund, et meget interessant prosjekt i et kystdistrikt uten det helt store skøytetradisjoner, noe som lover bra for rekrutteringen. Det planlegges nye spennende anlegg i Bergen, Oslo og Larvik for å nevne noen. Men jeg savner en felles strategi for utbygging av baner i Norge. Jeg har tidligere stilt spørsmålet om vi er for sentrert rundt 400m baner til fordel for eksempelvis mindre baner (lik ballbinger) for fremme av rekrutteringen. Det er derfor meget gledelig at Atle Bergseth nå har tatt tak i dette og har kommet med et innspill som skal diskuteres i løpet av denne helgen. Vi er helt avhengig av en større fokusering på anleggsaktiviteter for å kunne konkurrere med andre idretter i årene som kommer.

På tinget i Harstad ble det vedtatt en ny organisasjonsmodell som synes å virke meget bra, og ut fra de økonomiske forutsetninger der vi ønsker å bruke minst mulig penger på administrasjon og mest mulig på aktiv idrett, så mener jeg vi har på plass en god administrasjon som bør være i stand til å takle de daglige utfordringer og muligheter i "AS Skøyte-Norge".

Når vi senere skal evaluere oss selv og se hvordan vi har klart å oppn, å ulike mål satt i gjeldende strategiplan, og ikke minst diskutere en ny strategiplan er det viktig at vi er kreative og realistiske. Og ikke minst når vi kommer til valget er det viktig at de som har sagt ja til å stille som kandidater virkelig tenker igjennom hva det innebærer å jobbe mot disse målsettinger, enten det er innen topp eller bredde, hurtigløp eller kunstløp

For husk, vi er i en meget konkurranseutsatt bransje, underholdningsbransjen, der vi konkurrerer om publikum, enten de er passive TV-tittere eller unger som vi så gjerne ser drive en eller annen form for isaktivitet (skøyteaktivitet), presse og ikke minst sponsorer. Og kanskje det viktigste av alt, vi alle representerer en av de mest tradisjonsrike nasjonalidretter i Norge. Det forplikter! Det er forventes at våre isflater skal fylles opp med aktiviteter og fjerdeplasser i internasjonale konkurranser er ikke godt nok!

Avslutningsvis vil jeg rette en spesiell takk til vår generalsponsor Terra og hovedsponsorene Grimstadgarasjene og AXA samt alle supporterklubber som viser oss den tillitten de gjør, i "gode og onde dager" som det heter i andre sammenhenger.

Til slutt vil jeg få rette takke Stavanger Skøyteklubb som har tatt på seg oppgaven å arrangere årets ting, samtidig som jeg ønsker å rette en stor takk til alle dere som er her og resten av frivillighetsapparatet som jobber med norsk skøytesport. Uten dere ville ikke vår idrett som har gledet så mange nordmenn opp gjennom tidene, både på aktivitets/mosjonsplan, som internasjonal idrett og ikke minst som tilskuer/supporter kunnet eksistere. Hjertelig takk, og lykke til med tingforhandlingene.