Etter at den østerrikske jenta Liselotte Landbeck vant det første
uoffisielle verdensmesterskapet i Oslo foran Synnøve Lie, kom to år med
norsk dominans. Begge disse mesterskapene fant også sted i Oslo, og
begge ble vunnet av norske løpere. Undis Blikken tok gullet mens Synnøve
Lie fortsatt var med og tok en fin bronseplass. Året etter ble hun igjen
nummer to etter legendariske Laila Schou Nilsen.
Siden dette skal handle om europeiske mesterskap for kvinner, må vi
tidsmessig forflytte oss til 1970. Da fikk den kjente nederlandske
skøytebyen Heerenveen oppgaven med å arrangere historiens første
europamesterskap på skøyter for kvinner. På Thialf skøytestadion vant
russiske Nina Statkevitsj foran to nederlandske løpere. I 1971 gikk
mesterskapet i Leningrad, eller St. Petersburg som byen heter i dag.
Igjen gikk seieren til Nina Statkevitsj. Nærmest henne kom to andre
russiske kvinner, Ljudmila Savrulina og Kapitolina Seregina. Så fulgte
den kjente tyske skøytebyen Inzell opp som arrangør med nederlandske
Atje Keulen-Deelstra på den gjeveste plassen.
Så var turen kommet til Norge som vertskap. I 1973 sto Brandbu som
midtpunktet for Europas skøyteinteresse på kvinnesiden. På ny besteg
Atje Keulen-Deelstra toppen av pallen. Det samme gjentok seg på den
sagnomsnuste Medeobanen i Alma Ata i 1974, eller Almaty som byen nå. Det
var her Jevgenij Grisjin den 27. januar 1963 ble førstemann i verden til
å gå 500 meter under 40 sekunder. Hans rekord lød på 39,6. Dagen etter
forbedret han rekorden til 39,5, en verdensrekord som skulle stå i 5 år.
EM på Medeobanen var ellers preget av sterke russiske prestasjoner med
Nina Statkevitsj andreplass og Tatjana Sjelekhova på tredje.
Etter dette mesterskapet dalte nok interessen for kvinnenes
prestasjoner på isen. Det gikk nemlig seks år til det ble konkurrert på
kvinnesiden på europeisk nivå.
Fra og med 1981 fulgte tre år på rad med Heerenveen som mesterskapsby,
og russiske Natalja Petrusjova vant de to første mesterskapene. I 1983
kom to østtyske kvinner – Andrea Schöne og Karin Enke foran Natalja
Petrusjova fra Sovjet. Et år senere seiret nok en østtysk dame, Gabi
Schönbrunn på Medeobanen. Andrea Schöne erobret tilbake tronen i
Groningen i 1985.
Så kom 1986 og Geithus var vertskap for europamesterskapet med Andrea
Schöne, nå med etternavnet Ehrig, som vinner. Hun vant også i Groningen
i 1987, og det samme gjentok seg året etter da nok et europamesterskap
ble avviklet i Norge med sølvbyen Kongsberg som vertskap.
I 1989 gjorde Gunda Kleemann sin entré på pallen med å ta
mesterskapet i Berlin, med to andre østtyske jenter på sølv- og
bronseplass, Constanze Moser og Jacqueline Börner. Gunda gjentok
suksessen tre år til; i Heerenveen 1990, Sarajevo 1991 og atter i
Heerenveen i 1992. Da mesterskapet nok en gang gikk av stabelen i
Heerenveen i 1993, dukket en østerriksk kvinne opp og ville blande seg i
teten. Emese Hunyady gikk seirende ut av tvekampen om den gjeveste
plassen.
Så kom endelig Hamar som arrangør av europamesterskap for kvinner. I
olympiaåret 1994 stilte de europeiske skøyteessene opp til tvekamp, og
nå la Gunda, nå med etternavnet Niemann, grunnlaget for sin store
popularitet i Vikingskipet. Ytterligere to år på rad ble hun
europamester i Heerenveen. Da Heerenveen for tredje år på rad fikk æren
av å legge forholdene til rette for nok et EM, gikk seieren til
nederlandske Tonny de Jong med Gunda på sølvplass. Helsingfors var
vertskap i 1998, og nå kom to nye tyske kvinner «inn fra kulden».
Claudia Pechstein og Anni Friesinger kjempet og vant de to gjeveste
plassene. Men så sto enda en gang Heerenveen ansvarlig for mesterskapet,
og Tonny erobret sitt andre europamesterskap og henviste Claudia til
andreplassen. Claudia fikk imidlertid sin revansje året etter på Hamar
da hun vant foran Gunda, som nå hadde skiftet navn til
Niemann-Stirnemann.
Så kom italienske Baselga di Pinè inn som vertskapsby i 2001, og
rollene ble snudd. Gunda tok sin gullmedalje mens Claudia fikk
sølvmedalje. I den tyske byen Erfurt vant Anni Friesinger i 2002, og det
har hun fortsatt å gjøre. De kommende tre åra sto hun på den gjeveste
plassen i Heerenveen, og det siste europamesterskapet ble heltysk med
Daniela Anschütz og Claudia Pechstein på de andre pallplassene.
Selv om denne gjennomgangen viser at det aldri har vært noen norske
jenter med helt i toppen, blir det spennende å følge med på EM som i
2006 blir holdt i Hamar, i en av verdens beste skøytehaller,
Vikingskipet. Maren Haugli ble nummer 13 i fjor, mens Annette Bjelkevik
kom på plassen etter henne. Vi håper de norske jentene kommer nærmere
toppen i vinter!
|
