|
Skøyter nok en gang? Å, ja. Skøyter er viktig! Viktig for Hamar.
Skøyter er identisk med Hamars identitet, og skøyter er spennende.
En svensk sportsjournalist – Torsten Tegner – skrev i boken «Stadion»
at han en gang kom til Hamar, «... en legendarisk idrottsstad. Ett Mekka
som varo unga när sekelet var ungt og som läste sinnen i brand i våra
rekordkalendrar. Hamar var Nordens Davos. Det var en stad där isen var
glattare, luften høgre, den storvilna nejden mera stålsättande än på
nogon annan nordisk skridskoplats. Hamar var heroisk, fantastisk,
sublimt, i stil med Sparta, Kartago, Thermopylä. Jag har varit på en av
idrottens heliga orter, en benådad stund».
I 2006 går europamesterskapet i allround på hjemmebane i
Vikingskipet, og sesongen 2004/2005 har de norske skøyteløperne laget
den beste forhåndsreklamen for dette mesterskapet.
Europamesterskap for menn ble første gang arrangert i Hamburg i 1891.
Reglene da var at mesteren måtte vinne to distanser, og det greidde
ingen av skøyteatletene som møtte opp til edel kamp mot tiden. Det ble
derfor ikke kåret vinner, og dette var et såkalt uoffisielt mesterskap.
Etter at ISU ble grunnlagt i Schevenningen i 1892 – og innførte
offisielle ISU-mesterskap – over metriske distanser var regelen at
mesteren måtte vinne tre av fire distanser, og den første offisielle
europamester som ble kåret på skøyer, var svensken Rudolf Ericsson som
vant konkurransene i Berlin 1893.
Allerede året etter gikk europamesterskapet på mjøsisen i Hamar, og
her endte det uavgjort i det ingen vant tre distanser. Det ble heller
ikke delt ut sølv- eller bronsemedaljer. Bilder fra mesterskapet viser
at publikum møtte opp i hopetall for å ta del i skøyteløpernes
ferdigheter og kamp mot klokke og konkurrenter. Publikum opplevde
ekstrem spenning av eminente internasjonale og lokale skøytefantomer, og
Jaap Eden satte en fenomenal verdensrekord på 5000meter: 8.37.6.
HIL-løperen Einar Halvorsen vant to distanser og var således
mesterskapets beste løper, men mester ble han altså ikke. Også andre
løpere fra Hamar var med å sette sitt preg på dette stevnet. Det var
Filip Petersen og Olaf Norseng.
I 1911 arrangerte igjen Hamar europamesterskapet, men dette
mesterskapet ble ingen suksess sett med norske øyne, og stevnet var
lenge truet av været, men da kong Haakon ankom, hadde vinden løyet og
mesterskapet ble arrangert på en prikkfrimåte, og det ble benyttet
elektrisk startsignal. Mester med seier på fire distanser ble russeren
Nikolaj Strunnikov.
 |
 |
| Hamar stadion under EM i
1948. |
To EM-helter på Hamar stadion i 1953:
Peter Sinnerud og Kees Broekman. |
Så gikk det 12 år før neste europamesterskap ble avholdt i Hamar, og
mester i 1923 ble Harald Strøm mens Roald Larsen inntok bronseplassen.
Nå ble Hamarstadion tatt i bruk som mesterskapsstadion, og en ny æra i
Hamar som skøyteby fant sin start. Og to hamargutter deltok - Mikal
Mikkelsen og Sverre Jacobsen.
11 år senere så vel 9000 tilskuere at HIL-løperen Michael Staksrud
ble utropt til europamester i Hamar. I følge HILs jubileumsberetning fra
1962 var dette et stevne som «vakte berettiget oppsikt over hele Norge
og i skøyteverdenen ellers». Under dette mesterskapet satte østerrikeren
Max Stipel i samløp med en annen østerriker - Karl Wazulek verdensrekord
på 5000meter, og Hamars ry som skøytemetropol bestyrkes ytterligere. Det
var ikke lenger nødvendig å dra til Davos for å sette verdensrekorder.
Østerrikerne besatte dessuten andre og tredjeplassen i sammendraget.
Etter andre verdenskrig ble Hamar tildelt europamesterskapet i 1948,
og dette ble en norsk/svensk suksess. Gullet gikk til Reidar Liaklev,
sølvet til svensken Göthe Hedlund mens bronsen gikk til Odd Lundberg.
Etter at Hjallis satte sin legendariske skøyterekord på Hamar stadion
i 1952 var det stor forventninger til europamesterskapet i 1953, men
sett med norsk øyne ble det en liten nedtur. To nederlendere - Kees
Broekman og Wim van der Voort, slo Hamars egen Ivar Martinsen.
Det skulle gå 31 år før Hamar igjen ble benådet med nok et
europamesterskap. I det store olympiaåret ved slutten av sekelet ble
europamesterskapet for første gang arrangert innendørs i Vikingskipet,
en skøytehall som det virkelig står respekt av i det internasjonale
skøytemiljøet. Og for første gang ble det arrangert mesterskap for
kvinner og menn i samme arrangement. Nå gikk gullet til den sympatiske
nederlenderen Rintje Ritsma. Og den senere så legendariske OL-vinneren
Johann Olav Koss kapret sølvplassen foran Falko Zandstra på bronseplass.
På kvinnesiden stakk Vikingskipets dronning Gunda Niemann fra Tyskland
av med sammenlagt seieren.
Det siste europamesterskapet i Hamar ble arrangert i 2000, og her slo
vår egen Eskil Ervik igjennom som mesterskapsløper ved å bli nummer to
etter Rintje Ritsma. Og tyske Anni Friesinger henviste Gunda
Niemann-Stirnemann til andreplassen.
Eskil, som er vår beste skøyteløper gjennom tidene, er fortsatt en
allrounder vi bør kunne ha lit til for neste mesterskap i Vikingskipet,
men da må han gjøre Erben Wennemars motto til sitt motto: «Fortsett med
å kjempe, fortsett med å trene, så vil resultatene komme». Vi ser fram
til en ny og spennende sesong hvor norske løpere igjen når toppen i
skøytesportens storstue: Vikingskipet i Hamar.
Og da kan jeg si som Torsten Tegner sa: «Jag har varit på en av
idrottens heliga orter, en benådad stund».
Du verden som jeg gleder meg.
Bildene er hentet fra boka «Hamar, a tradition of
skating» av Atle Næss. |
