EM-logo

EM Skøyter
Hamar – 14.-15. januar 2006

 
Nyheter

Resultater

Bildegalleri

Velkommen!

Deltakere

Info for media

Announcement
 
Billetter
 
Organisasjon
 
EM på Hamar gjennom tidene
 
EM for kvinner gjennom tidene

Banerekorder i Vikingskipet

Mesterskaps-rekorder

Medaljevinnere i EM

Utviklingen av EM-rekordene

Danmark i EM


Webredaktør:
Gunnar Nygård

 

 

 

 

 
 

EM-historien

Europamesterskap på Hamar gjennom tidene.

«Jag har varit på en av idrottens heliga orter, en benådad stund»

AV OLE PEDER KJELDSTADLI

Deltakere i EM 1911. F.v. Sæterhaug, Sørensen (Danmark), Jaconis (Nederland), Strunnikov (mester, Russland), S. Mathisen, Bohrer (Østerrike), Andersson (Sverige) og Johannesen.

 
Skøyter nok en gang? Å, ja. Skøyter er viktig! Viktig for Hamar. Skøyter er identisk med Hamars identitet, og skøyter er spennende.

En svensk sportsjournalist – Torsten Tegner – skrev i boken «Stadion» at han en gang kom til Hamar, «... en legendarisk idrottsstad. Ett Mekka som varo unga när sekelet var ungt og som läste sinnen i brand i våra rekordkalendrar. Hamar var Nordens Davos. Det var en stad där isen var glattare, luften høgre, den storvilna nejden mera stålsättande än på nogon annan nordisk skridskoplats. Hamar var heroisk, fantastisk, sublimt, i stil med Sparta, Kartago, Thermopylä. Jag har varit på en av idrottens heliga orter, en benådad stund».

I 2006 går europamesterskapet i allround på hjemmebane i Vikingskipet, og sesongen 2004/2005 har de norske skøyteløperne laget den beste forhåndsreklamen for dette mesterskapet.

Europamesterskap for menn ble første gang arrangert i Hamburg i 1891. Reglene da var at mesteren måtte vinne to distanser, og det greidde ingen av skøyteatletene som møtte opp til edel kamp mot tiden. Det ble derfor ikke kåret vinner, og dette var et såkalt uoffisielt mesterskap. Etter at ISU ble grunnlagt i Schevenningen i 1892 – og innførte offisielle ISU-mesterskap – over metriske distanser var regelen at mesteren måtte vinne tre av fire distanser, og den første offisielle europamester som ble kåret på skøyer, var svensken Rudolf Ericsson som vant konkurransene i Berlin 1893.

Allerede året etter gikk europamesterskapet på mjøsisen i Hamar, og her endte det uavgjort i det ingen vant tre distanser. Det ble heller ikke delt ut sølv- eller bronsemedaljer. Bilder fra mesterskapet viser at publikum møtte opp i hopetall for å ta del i skøyteløpernes ferdigheter og kamp mot klokke og konkurrenter. Publikum opplevde ekstrem spenning av eminente internasjonale og lokale skøytefantomer, og Jaap Eden satte en fenomenal verdensrekord på 5000meter: 8.37.6. HIL-løperen Einar Halvorsen vant to distanser og var således mesterskapets beste løper, men mester ble han altså ikke. Også andre løpere fra Hamar var med å sette sitt preg på dette stevnet. Det var Filip Petersen og Olaf Norseng.

I 1911 arrangerte igjen Hamar europamesterskapet, men dette mesterskapet ble ingen suksess sett med norske øyne, og stevnet var lenge truet av været, men da kong Haakon ankom, hadde vinden løyet og mesterskapet ble arrangert på en prikkfrimåte, og det ble benyttet elektrisk startsignal. Mester med seier på fire distanser ble russeren Nikolaj Strunnikov.

Hamar stadion under EM i 1948. To EM-helter på Hamar stadion i 1953: Peter Sinnerud og Kees Broekman.

Så gikk det 12 år før neste europamesterskap ble avholdt i Hamar, og mester i 1923 ble Harald Strøm mens Roald Larsen inntok bronseplassen. Nå ble Hamarstadion tatt i bruk som mesterskapsstadion, og en ny æra i Hamar som skøyteby fant sin start. Og to hamargutter deltok - Mikal Mikkelsen og Sverre Jacobsen.

11 år senere så vel 9000 tilskuere at HIL-løperen Michael Staksrud ble utropt til europamester i Hamar. I følge HILs jubileumsberetning fra 1962 var dette et stevne som «vakte berettiget oppsikt over hele Norge og i skøyteverdenen ellers». Under dette mesterskapet satte østerrikeren Max Stipel i samløp med en annen østerriker - Karl Wazulek verdensrekord på 5000meter, og Hamars ry som skøytemetropol bestyrkes ytterligere. Det var ikke lenger nødvendig å dra til Davos for å sette verdensrekorder. Østerrikerne besatte dessuten andre og tredjeplassen i sammendraget.

Etter andre verdenskrig ble Hamar tildelt europamesterskapet i 1948, og dette ble en norsk/svensk suksess. Gullet gikk til Reidar Liaklev, sølvet til svensken Göthe Hedlund mens bronsen gikk til Odd Lundberg.

Etter at Hjallis satte sin legendariske skøyterekord på Hamar stadion i 1952 var det stor forventninger til europamesterskapet i 1953, men sett med norsk øyne ble det en liten nedtur. To nederlendere - Kees Broekman og Wim van der Voort, slo Hamars egen Ivar Martinsen.

Det skulle gå 31 år før Hamar igjen ble benådet med nok et europamesterskap. I det store olympiaåret ved slutten av sekelet ble europamesterskapet for første gang arrangert innendørs i Vikingskipet, en skøytehall som det virkelig står respekt av i det internasjonale skøytemiljøet. Og for første gang ble det arrangert mesterskap for kvinner og menn i samme arrangement. Nå gikk gullet til den sympatiske nederlenderen Rintje Ritsma. Og den senere så legendariske OL-vinneren Johann Olav Koss kapret sølvplassen foran Falko Zandstra på bronseplass. På kvinnesiden stakk Vikingskipets dronning Gunda Niemann fra Tyskland av med sammenlagt seieren.

Det siste europamesterskapet i Hamar ble arrangert i 2000, og her slo vår egen Eskil Ervik igjennom som mesterskapsløper ved å bli nummer to etter Rintje Ritsma. Og tyske Anni Friesinger henviste Gunda Niemann-Stirnemann til andreplassen.

Eskil, som er vår beste skøyteløper gjennom tidene, er fortsatt en allrounder vi bør kunne ha lit til for neste mesterskap i Vikingskipet, men da må han gjøre Erben Wennemars motto til sitt motto: «Fortsett med å kjempe, fortsett med å trene, så vil resultatene komme». Vi ser fram til en ny og spennende sesong hvor norske løpere igjen når toppen i skøytesportens storstue: Vikingskipet i Hamar.

Og da kan jeg si som Torsten Tegner sa: «Jag har varit på en av idrottens heliga orter, en benådad stund».

Du verden som jeg gleder meg.


Bildene er hentet fra boka «Hamar, a tradition of skating» av Atle Næss.