Cathrine Grage er 29 år gammel og har bakgrunn som rulleskøyteløper, med
både EM- og VM-deltakelse for Danmark. I forrige sesong forsøkte hun seg
på is for første gang, og debuterte med å gå 1500 m på 2.42 i København
25. februar. I denne sesongen har hun hatt en formidabel fremgang, og
hennes danske rekorder lyder nå på
46,48-1.32,18-2.10,78-4.32,56-7.38,79. Cathrine, eller Cat som hun også
kalles, blir bare bedre og bedre jo lengre distansene blir. Hun gikk
sitt livs første 5000 m under verdenscupløpene i Heerenveen på 7.38,79,
en oppsiktvekkende tid for en nybegynner. Cathrine trener for det meste
i Göteborg sammen med Team Sweden. Hun går effektive svinger, men har
foreløpig mye å hente på langsidene. Utholdenheten er det ingen ting å
utsette på. 500 m er definitivt hennes akilleshæl som skøyteløper, men
hvis fremgangen fortsetter kan hun kanskje få se 44-tallet på Hamar. Hun
blir Danmarks første kvinnelige deltaker i et internasjonalt mesterskap.
Oliver Sundberg (23) har også bakgrunn som rulleskøyteløper, i
tillegg har han prøvd kortbane. Han er en fetter av Sebastian Sundberg,
som deltok internasjonalt i kortbaneløp på 1990-tallet og som trente
sammen med det norske landslaget. En alvorlig skade satte imidlertid en
stopper for Sebastians kortbanekarriere. Oliver studerer i Delft i
Nederland, hvor han så vidt forsøkte seg på lengdeløpsskøyter forrige
sesong. Dermed forbedret han Kurt Stilles danske rekorder på 500 og 1500
m til 42,65 og 2.06,51. I år har fremgangen vært voldsom, med danske
rekorder på de fem korteste distansene:
40,25-1.16,62-1.57,77-4.18,79-7.03,72. Oliver går teknisk bra på
skøyter, men har fortsatt mye å hente på styrke.
Begge de danske løperne er medlem av Danmarks eneste klubb for
hurtigløp: Hurtigløberforeningen af 1972 (HLF72) i København. Den fikk
en 400-meters kunstfryst bane på Genforeningspladsen i den danske
hovedstaden for drøye fire år siden. Fryseanlegget er mobilt og må opp-
og demonteres for hver sesong. Klubben har hatt en sterk vekst i sitt
medlemstall etter en omstrukturering i 2003. Vi får håpe at danskene får
beholde sitt anlegg, slik at hurtigløpssporten kan utvikles videre og
utvikle flere konkurranseutøvere av internasjonalt format. HFL72s
formann er Thomas Allan Nielsen, som blir dansk lagleder under EM og som
selv er en habil veteranløper med 48,02 på 500 m og 2.22,22 på 1500 m
som 44-åring i forrige sesong.
Litt dansk skøytehistorikk
Danmarks første deltaker i internasjonale skøytemesterskap var Ejnar
Sørensen (1886-1912), som fikk sin beste internasjonale plassering under
EM på nettopp Hamar i 1911 med en 8. plass sammenlagt. Det er altså 95
år siden sist en danske deltok i et skøytemesterskap på Hamar. Sørensen
var en meget habil løper med danske rekorder på
48,8-2.33,1-9.08,5-18.59,0 med en karriere som strakte seg fra 1905 til
1912. Sommeren 1912 døde han imidlertid som en tragisk følge av en
influensaepidemi, bare 26 år gammel.
Det skulle gå ytterligere 37 år før danske deltakere deltok i
internasjonale mesterskap. Under EM i Stockholm i 1947 dukket det opp to
danske løpere, Niels Heilmann (1924-)og Svend-Erik Jacobsen (1927-), med
norsk trener, den tidligere landslagsløper fra Kongsberg Mons Mjelde. En
uke senere var de på plass som deltakere under VM på Bislett. Heilmann
og Jacobsen var ikke av samme klasse som Ejnar Sørensen, det viser deres
personlige rekorder:
- Nils Heilman 49,5-2.41,8-9.59,2
- Svend-Erik Jacobsen 51,8-2.39,9-9.46,6
Verken Heilman eller Jacobsen ble Danmarks første olympiere på
skøyter. Deltakelsen i 1947 var eneste gangen de viste seg i
internasjonale mesterskap. Under OL i St. Moritz i 1948 stilte Danmark
opp på 500 m med en 30-årig grafiker bosatt i Zürich, Aage Justesen
(1918-1986). Justesen flyttet til Sveits før andre verdenskrig og gjorde
seg bemerket på skøytebanen i Davos allerede som 19-åring i 1937 ved å
forbedre Sørensens danske rekord på 500 m fra 48,8 til 48,2. Da han (føreløpig,
skulle det vise seg) avsluttet sin karriere i 1941 hadde han senket 500
m-rekorden til 45,1 (en tid han klarte både i 1940 og 1941) og sto med
følgende personlige rekorder: 45,1-1.35,0-2.38,7-5.23,1-9.24,8
Justesen var en typisk sprinter, og da Sveits skulle arrangere OL i St.
Moritz var han rask til å melde sin interesse for OL-start for den
danske olympiakomiteen. Han fikk klarsignal for deltakelse, fant fram
skøytene igjen etter 7 år uten konkurranser og gikk sin olympiske 500 m
på respektable 46,4, som ga 29. plass av 42 deltakere. Det ble det siste
løpet i hans skøytekarriere!
På 1950-tallet hadde Danmark noe kalde vintre som avstedkom en viss
skøyteaktivitet i København i regi av Københavns Skøjteløberforening. I
februar 1954 ble det arrangert dansk mesterskap, og vinneren ble en
19-årig musiker, Kurt Stille (1934-), med kun 3 ukers trening bak seg.
Tidene var ikke egnet til å skremme: 58,1-2.56,3-11.37,2. To år senere
var det igjen forhold for å arrangere dansk mesterskap, nok en gang med
Stille som vinner på tidene 51,1-2.47,6-10.47,7. Etter sitt danske
mesterskap i 1956 slo han seg ned i Finland som gitarspillende
kapellmester for et danseorkester. Her fikk han anledning til
regelmessig skøytetrening, og da Östersund innbød til VM i 1957 var
Stille blant deltakerne. Hans tider var beskjedne: 49,6-2.32,1-9.14,9 og
han ervervet seg tilnavnet ”den baskende krage”. Hans 1500m-tid var
imidlertid en forbeding av Ejnar Sørensens 45 år gamle danske rekord!
Imidlertid ble han ikke sist i mesterskapet, det ble derimot en
spanskfødt skøyteglad typograf fra Adresseavisen i Tronheim, Ramón
Franquesa, med den ikke alt for imponerende serie 55,6-3.04,9-10.39,2.
(Pussig forresten at ikke bare Danmark, men også Spania gjør et
internasjonalt mesterskapscomeback under det kommende EM på Hamar). I
1958-sesongen, fortsatt med base i Finland, ble det både EM og
VM-deltakelse. Under VM i Helsinki senket han sine personlige bestetider
til 48,0, 2.28,3 og 9.07,5, og en uke senere ble han historiens første
danske under 9 minutter på 5000 m da han presterte 8.56,8 under et
stevne i skimetropolen Lahti.
Høsten 1958 bestemte Stille seg for å flytte til Norge. Her kom han
under veiledning av trenere som Harry Haraldsen og Aage Johansen, og
fremgangen lot ikke vente på seg. Den ”ensomme dansker” ble raskt både
populær og respektert for sine prestasjoner på isen. Han deltok i
samtlige EM og VM fra 1958 til 1964, og fikk med seg både OL i 1960 og
1964. Hans beste plasseringer var 13. plass i VM 1964 og 14. plass i EM
1963. I OL overrasket han med 13. plass på 1500 m i 1960, og leverte
sterke prestasjoner fire år senere med 12. plass på 5000 og 9. plass på
10000 m, Danmarks beste individuelle plassering i Vinter-OL-sammenheng.
Kurt Stille ble gift i Norge er er i dag bosatt i Fetsund på Romerike.
Han har vært en aktiv og meget god turlangrennsløper med topplasseringer
i veteranklassene i Birkebeineren. Som 58-åring debuterte han i
Vasaloppet og ble nr. 800 av 12 000 deltakere. Som 46-åring løp han
maraton på 2.35. Hans datter Line Stille var i sin tid en av Norges mest
lovende juniorer i både friidrett og langrenn. Hun er i dag gift med
mangeårig landslagskaptein i fotball og nåværende Lyn-trener, Henning
Berg.
Kurt Stille vil sammen med sin kone overvære årets EM på Hamar, og her
får han anledning til å treffe sine gamle norske venner og konkurrenter
som bl.a. Hroar Elvenes, Alv Gjestvang, Torstein Seiersten, Roald Aas og
Knut Johannesen, det norske skøytelaget i Squaw Valley 1960 som Stille
var ”assosiert medlem” av. Og han synes selvfølgelig det er hyggelig at
hans gamle danske rekorder (med unntak av 10000 m) omsider er slettet,
og at det igjen blir dansker å se i internasjonale skøytemesterskap.
Da Kurt Stille sluttet som aktiv skøyteløper etter 1964-sesongen sto han
bokført med følgende personlige (og danske) rekorder:
43,3-2.13,9-4.39,0-7.56,1-16.28,5
Vi er redd for at også hans siste danske rekord på 10000 m blir
ettertrykkelig slått når Oliver Sundberg gjør sitt første løp på
distansen.
Vi ønsker våre danske venner hjertelig velkommen til Hamar og EM og
lykke til i konkurransen, og oppfordrer publikum til å gi dem sin fulle
støtte!
|
